I august 1991 vart det skipa til stemne på Østtveiten i Seljord kommune.
Østtveiten er ein gamal gard på Seljordsheii med rike kulturelle tradisjonar.
Sigurd Telnes bind det heile saman med stor historisk kunnskap om livet
på Seljordsheii i gamle dagar.
Det var Seljord Sogelag, Seljord Kommune, Skogetaten og Seljord Sparebank
som sto bak stemnet.
Det kan og nevnast at den gamle klesstampa og sponhøvelen vart vist fram
etter restaurering den sommaren.
Foto: Jack Hagen
Innledning
"Stemne på Øvstveiten" er en dokumentarfilm fra 1991som fanger essensen av et kulturelt arrangement som fant sted i august 1991 i Seljord kommune, Telemark. Filmen tar seeren med på en reise tilbake til en tid der tradisjoner og lokalt fellesskap står i sentrum. Den gir en unik innsikt i Østtveiten, en gammel gård med sterke røtter i lokal kulturhistorie, og viser hvordan samfunnets tradisjoner ble bevart og feiret gjennom stemnet.
Hoveddel
Stemnet ble arrangert av flere lokale organisasjoner og institusjoner, inkludert Seljord Sogelag, Seljord kommune, Skogetaten og Seljord Sparebank. Disse aktørene bidro til å organisere en dagen fylt med aktiviteter, taler og kulturelle innslag. Gjennom filmen får vi et innblikk i flere aspekter av arrangementet, fra utendørs presentasjoner til samhandling mellom deltakerne.
Filmen er strukturert rundt kommunikasjonen og interaksjonen mellom deltakere og tilskuere. Sigurd Telnes, en sentral skikkelse i filmen, binder sammen historiene og arrangementet med sin omfattende kunnskap om livet på Seljordsheii i gamle dager. Han presenterer ulike aspekter av den lokale kulturen, og hans engasjerende talesett setter tonen for stemningen.
Fremføringer av tradisjonell musikk blir også frontet i filmen. Vi ser en mann som holder en tale med mikrofon, og senere bringes det inn musikalske innslag, inkludert en kvinne som spiller fele. Disse musikkinnslagene, ofte ansett som en uunngåelig del av folkefester, forsterker fellesskapsfølelsen og bidrar til å skape en atmosfære av glede og samhold.
Blant deltakerne ser vi også eksempler på tradisjonelt håndverk og skogbruk. En demonstrasjon med motorsag gir innsikt i gamle skogarbeidsmetoder, noe som reflekterer de lokale næringene og livsformene i området. Dette aspektet fremhever ikke bare den praktiske bruken av ressurser, men også respekten for naturen som har preget lokalbefolkningen i generasjoner.
Fellesskapet er tydelig gjennom filmens fokus på samtaler mellom menn ved et bord og deres engasjement i ulike diskusjoner. Disse interaksjonene gir seeren et nært og personlig blikk på hvordan tradisjonelle verdier og historier overføres i samfunnet. Gjennom den muntlige tradisjonen kan hver deltaker dele sine erfaringer, som igjen bygger videre på fellesskapets identitet.
Filmen utforsker også de fysiske omgivelsene, med naturskjønne bilder av Østtveiten og nærområdet. Stedet er ikke bare en bakgrunn, men fungerer som en karakter i seg selv, som bidrar til å skape en atmosfære av historie og kultur. Den gamle trebygningen, dammen med den reflekterende vannoverflaten og de grønne omgivelsene gir en visuell sammenheng som forsterker budskapet om tradisjon og fellesskap.
En annen viktig del av filmen er interaksjonen mellom ulike generasjoner. Den unge gutten som viser interesse for musikken illustrerer hvordan kultur og tradisjon blir overlevert til yngre generasjoner. Det er et klart fokus på behovet for å bevare og videreføre tradisjonene, noe som fremhever filmens tema om kulturell kontinuitet.
Konklusjon
"Stemne på Øvstveiten" er mer enn bare en dokumentasjon av et arrangement; det er et vitnesbyrd om livskraften i norsk kultur og tradisjon. Gjennom bilder og historier fra Østtveiten ser vi hvordan lokalsamfunnet kom sammen for å feire sin arv. Filmen gir en dypere forståelse av de sosiale båndene som knytter mennesker sammen, samt betydningen av å bevare kulturen for fremtidige generasjoner.
Med en god balanse mellom historiefortelling, musikk og praktiske demonstrasjoner, lykkes filmen i å fremheve den rike tradisjonen i Seljord. Ved å skape en plattform for samtale og deltakelse, fungerer "Stemne på Øvstveiten" som en viktig påminnelse om verdien av fellesskap og kulturelt engasjement. Ved å vise frem både fortidens og nåtidens betydning, oppfordrer filmen seerne til å reflektere over sin egen plass i den kulturelle veven.
Innledning
"Stemne på Øvstveiten" er en dokumentarfilm fra 2015 som fanger essensen av et kulturelt arrangement som fant sted i august 1991 i Seljord kommune, Telemark. Filmen tar seeren med på en reise tilbake til en tid der tradisjoner og lokalt fellesskap står i sentrum. Den gir en unik innsikt i Østtveiten, en gammel gård med sterke røtter i lokal kulturhistorie, og viser hvordan samfunnets tradisjoner ble bevart og feiret gjennom stemnet.
Hoveddel
Stemnet ble arrangert av flere lokale organisasjoner og institusjoner, inkludert Seljord Sogelag, Seljord kommune, Skogetaten og Seljord Sparebank. Disse aktørene bidro til å organisere en dagen fylt med aktiviteter, taler og kulturelle innslag. Gjennom filmen får vi et innblikk i flere aspekter av arrangementet, fra utendørs presentasjoner til samhandling mellom deltakerne.
Filmen er strukturert rundt kommunikasjonen og interaksjonen mellom deltakere og tilskuere. Sigurd Telnes, en sentral skikkelse i filmen, binder sammen historiene og arrangementet med sin omfattende kunnskap om livet på Seljordsheii i gamle dager. Han presenterer ulike aspekter av den lokale kulturen, og hans engasjerende talesett setter tonen for stemningen.
Fremføringer av tradisjonell musikk blir også frontet i filmen. Vi ser en mann som holder en tale med mikrofon, og senere bringes det inn musikalske innslag, inkludert en kvinne som spiller fele. Disse musikkinnslagene, ofte ansett som en uunngåelig del av folkefester, forsterker fellesskapsfølelsen og bidrar til å skape en atmosfære av glede og samhold.
Blant deltakerne ser vi også eksempler på tradisjonelt håndverk og skogbruk. En demonstrasjon med motorsag gir innsikt i gamle skogarbeidsmetoder, noe som reflekterer de lokale næringene og livsformene i området. Dette aspektet fremhever ikke bare den praktiske bruken av ressurser, men også respekten for naturen som har preget lokalbefolkningen i generasjoner.
Fellesskapet er tydelig gjennom filmens fokus på samtaler mellom menn ved et bord og deres engasjement i ulike diskusjoner. Disse interaksjonene gir seeren et nært og personlig blikk på hvordan tradisjonelle verdier og historier overføres i samfunnet. Gjennom den muntlige tradisjonen kan hver deltaker dele sine erfaringer, som igjen bygger videre på fellesskapets identitet.
Filmen utforsker også de fysiske omgivelsene, med naturskjønne bilder av Østtveiten og nærområdet. Stedet er ikke bare en bakgrunn, men fungerer som en karakter i seg selv, som bidrar til å skape en atmosfære av historie og kultur. Den gamle trebygningen, dammen med den reflekterende vannoverflaten og de grønne omgivelsene gir en visuell sammenheng som forsterker budskapet om tradisjon og fellesskap.
En annen viktig del av filmen er interaksjonen mellom ulike generasjoner. Den unge gutten som viser interesse for musikken illustrerer hvordan kultur og tradisjon blir overlevert til yngre generasjoner. Det er et klart fokus på behovet for å bevare og videreføre tradisjonene, noe som fremhever filmens tema om kulturell kontinuitet.
Konklusjon
"Stemne på Øvstveiten" er mer enn bare en dokumentasjon av et arrangement; det er et vitnesbyrd om livskraften i norsk kultur og tradisjon. Gjennom bilder og historier fra Østtveiten ser vi hvordan lokalsamfunnet kom sammen for å feire sin arv. Filmen gir en dypere forståelse av de sosiale båndene som knytter mennesker sammen, samt betydningen av å bevare kulturen for fremtidige generasjoner.
Med en god balanse mellom historiefortelling, musikk og praktiske demonstrasjoner, lykkes filmen i å fremheve den rike tradisjonen i Seljord. Ved å skape en plattform for samtale og deltakelse, fungerer "Stemne på Øvstveiten" som en viktig påminnelse om verdien av fellesskap og kulturelt engasjement. Ved å vise frem både fortidens og nåtidens betydning, oppfordrer filmen seerne til å reflektere over sin egen plass i den kulturelle veven.